Oppdraget vårt i det arktiske dyphavet

Mens jordas overflate er grundig kartlagt, skjuler dyphavet, et habitat som er hundrevis av millioner år gammelt, fremdeles uoppdagede områder og arter. I mai legger Greenpeace ut på forskningsekspedisjonen "Deep Arctic" for å dokumentere det biologiske mangfoldet i dette urørte økosystemet.

På ned mot 3 000 meters dybde skal vi utforske hydrotermiske ventiler og undervannsfjell – en magisk verden med enorm økologisk betydning. Vi reiser for å samle de vitenskapelige bevisene som trengs for å beskytte denne unike naturen. Bli med oss når vi gjør dypets underverker synlige og viser hva som må bevares før det går tapt for alltid.

Et økosystem ved bristepunktet: Hvorfor vi må handle

Til tross for sin sentrale rolle for menneskeheten, forblir Arktis en av de minst beskyttede regionene på jorda: Kun to prosent av havområdene er i dag vernet. I dyphavets mørke har unike økosystemer utviklet seg over millioner av år. De er nå akutt truet av geopolitiske interesser og grådige industrier, først og fremst industrielt fiske og gruveselskaper. Inngrepene risikerer å forårsake irreversibel skade på de sårbare habitatene til dypdykkende hvaler og sjeldne, uoppdagede arter.

Greenpeace kjemper derfor for "Mission 30x30": at minst 30 prosent av verdens hav bør vernes innen 2030. Da FNs havavtale trådte i kraft i januar 2026, nådde vi en stor milepæl. Nå må vi sikre Arktis som et hotspot for biologisk mangfold og en livsviktig klimaregulator.

Fascinerende fakta om dyphavet

• Største økoregion: Dyphavet dekker 65 prosent av jordas overflate og er større enn alle kontinenter til sammen. Likevel er det det minst utforskede habitatet – vi vet mer om månens overflate enn om dyphavet.
• Ufattelige dyp: Havets dypeste punkt er Marianegropen. Med sine 11 000 meter er den dypere enn Mount Everest er høyt. Til sammenligning ligger vraket av Titanic på rundt 3 800 meter.
• Ekstreme forhold: Organismer i dyphavet møter ekstreme utfordringer. På 3 000 meter er trykket omtrent 300 bar, noe som tilsvarer en belastning på ca. 300 kg per kvadratcentimeter. Ingen andre habitater er så ekstreme.

Uavhengig forskning for et levende hav

Greenpeace belyser det som vanligvis er skjult. Med toppmoderne undervannsroboter, såkalte ROV-er, og en gruppe internasjonale forskere, våger vi oss inn i en verden vi mennesker knapt kan forestille oss: det arktiske dyphavet.

Forskningen gir oss viktige vitenskapsbaserte argumenter for hvorfor disse områdene bør vernes. Fordi Greenpeace konsekvent takker nei til støtte fra myndigheter og industri, forblir stemmen vår uavhengig. Arbeidet vårt er kun mulig fordi vi får støtte fra privatpersoner som deg.

Vi inviterer deg til å være mer enn en støttespiller, vi inviterer deg til å være en forkjemper for vitenskapen. Når vi sender roboter ned i det ukjente, er det ditt bidrag som holder kameraene gående, forskerne om bord og skipet i gang.

I det arktiske dypet beveger tiden seg annerledes. Å ødelegge disse økosystemene for mineraler er som å brenne et bibliotek som er millioner av år gammelt, før vi har lest den første siden. Det som skjer i dypet påvirker hele planetens klima og framtid.

Bli med og støtt ekspedisjonen!

Ofte stilte spørsmål om Deep Arctic-ekspedisjonen

Hva går Deep Arctic-ekspedisjonen ut på?
​​​​​Ved hjelp av et forskningsskip og anerkjente forskere skal vi dokumentere dypets underverker med spesialiserte kameraer på dyp ned mot 3 000 meter. Funnene vil bli delt via direktesendte dykk, såkalte divestreams, og brakt inn i klasserom. Målet er å spre kunnskapen om den fantastiske dyphavsnaturen til millioner av mennesker.

Hvorfor leier Greenpeace inn et eksternt skip for dette oppdraget?
Forskning på 3 000 meters dyp krever svært spesialisert teknologi som vår nåværende flåte ikke besitter. Et eget, toppmoderne og klimanøytralt forskningsskip for Greenpeace er allerede under planlegging.

Hvorfor fokuserer Greenpeace spesifikt på Arktis?
Arktis er planetens "tidlige varslingssystem" og regulerer det globale klimaet. Hensynsløse myndigheter og selskaper forsøker å gjøre denne sårbare naturen til en scene hvor geopolitikk skal utspilles. Men den mest verdifulle ressursen i Arktis er den ville naturen og de økosystemtjenestene den gir oss. Derfor er vi på plass for å forhindre at Arktis utnyttes for kortsiktig profitt.

Hva har Greenpeace oppnådd i norske deler av Arktis?
I 2024 og 2025 klarte vi, gjennom massive protester og offentlig mobilisering, å stoppe planene om gruvedrift på havbunnen i norske farvann fram til 2029. Vi har nå en unik mulighet til å få gjennom langvarig beskyttelse av Arktis.

Dette er ikke første gang Greenpeace kjemper for å ta vare på den sårbare naturen i Arktis. Høsten 2022 klarte vi å stoppe Equinors planer om å etablere Wisting - verdens nordligste oljefelt.

Hvordan henger dyphavet, det åpne hav og FNs havavtale sammen?
Internasjonale farvann dekker omtrent to tredjedeler av verdenshavene og beskyttelsen av naturen der har vært svak og fragmentert fram til nå. En stor del av dette er det sårbare dyphavet. Med Den globale havavtalen, som trådte i kraft 17. januar 2026, kan store verneområder nå etableres for første gang. Dette er avgjørende for å nå målet om 30 prosent beskyttelse innen 2030, i tråd med de vitenskapelige anbefalingene.

Vi har vist at vi kan endre kursen når vi står sammen. La oss gjøre 2026 til året hvor vi ikke bare sa nei til utvinning , men ja til evig beskyttelse av det arktiske dypet.